Hva bruker mest strøm i hjemmet ditt?

For å forstå og redusere strømregningen, er det avgjørende å vite hva som bruker mest strøm i hjemmet ditt. De tre største postene på strømregningen for en gjennomsnittlig norsk husholdning er oppvarming av boligen, oppvarming av vann og lading av elbil. Disse tre kategoriene står ofte for over 80 % av det totale strømforbruket.

Oppvarming: Den desidert største strømtyven

Mellom 50 og 60 prosent av en norsk husholdnings strømforbruk går direkte til oppvarming av boligen. Dette gjør oppvarming til den klart største enkeltfaktoren som påvirker strømregningen din, spesielt i de kalde vintermånedene. Hvor mye strøm som kreves, avhenger av boligens størrelse, isolasjonsevne, utetemperatur og personlige preferanser for innetemperatur.

En dårlig isolert enebolig på 200 kvadratmeter kan bruke over 20 000 kilowattimer (kWh) på oppvarming alene i løpet av et år, mens en ny og godt isolert leilighet på 50 kvadratmeter kan klare seg med under 3 000 kWh. Valg av oppvarmingskilde har også en enorm innvirkning på forbruket.

Elektriske panelovner

Panelovner er en vanlig og enkel løsning for oppvarming i mange norske hjem. De er relativt billige i innkjøp og enkle å installere. Effektiviteten er imidlertid begrenset, da de konverterer strøm direkte til varme i et 1:1-forhold. En panelovn på 1000 watt vil bruke nøyaktig 1 kWh for hver time den står på full effekt.

Moderne panelovner med nøyaktige digitale termostater og ukesprogrammering gir bedre kontroll over forbruket. Ved å senke temperaturen om natten eller når du er borte, kan du redusere strømforbruket betydelig. Gamle ovner med unøyaktige bimetall-termostater er derimot lite effektive og kan føre til unødvendig høyt forbruk.

Varmekabler og gulvvarme

Elektrisk gulvvarme gir en jevn og behagelig varme, og er spesielt populært på bad, i entréer og på kjøkken. Selv om komforten er høy, kan strømforbruket være betydelig. Varmekabler har samme virkningsgrad som panelovner, men varmen fordeles over en større flate. Dette kan oppleves som mer effektivt, men det totale energiforbruket er ofte høyt.

Forbruket til varmekabler avhenger sterkt av isolasjonen i gulvet under. Et dårlig isolert gulv mot en kald kjeller eller grunnen vil føre til stort varmetap og høyt strømforbruk. En termostat er helt nødvendig for å regulere temperaturen og unngå at varmen står på unødvendig.

Varmepumpe som et effektivt alternativ

En luft-til-luft-varmepumpe er en av de mest energieffektive løsningene for oppvarming. I motsetning til panelovner som lager varme, flytter en varmepumpe varme fra uteluften og inn i boligen. For hver kWh den bruker, kan den levere 3 til 5 kWh med varme. Denne effektiviteten gjør at du kan kutte oppvarmingskostnadene med over 50 % sammenlignet med direkte elektrisk oppvarming.

Selv om investeringskostnaden er høyere, vil en varmepumpe ofte betale seg selv tilbake i løpet av få år gjennom reduserte strømregninger. Effektiviteten synker noe når det blir svært kaldt ute, men moderne pumper fungerer godt selv i temperaturer ned mot -25 °C. Regelmessig vedlikehold, som rengjøring av filtre, er viktig for å opprettholde høy effektivitet.

Varmtvann: En betydelig og konstant utgift

Oppvarming av vann er den nest største posten på strømregningen, og står for omtrent 15-20 % av totalforbruket. En gjennomsnittlig husholdning bruker mellom 3 000 og 4 500 kWh årlig kun på å varme opp vann i varmtvannsberederen.

Varmtvannsberederens rolle

Varmtvannsberederen er i praksis en stor, isolert tank som holder en konstant mengde vann varmt, vanligvis rundt 75 °C. Den bruker strøm jevnlig for å opprettholde temperaturen, selv når du ikke bruker varmtvann. Dette kalles tomgangstap. Eldre og dårlig isolerte beredere har et høyere tomgangstap enn nye, moderne beredere.

Størrelsen på berederen og temperaturen på vannet påvirker forbruket. En større familie med høyere vannforbruk trenger en større bereder, som naturligvis bruker mer strøm. Å senke temperaturen fra 80 til 70 grader kan redusere energiforbruket noe, men den bør ikke settes under 65 °C på grunn av faren for legionellabakterier.

Forbruk fra dusj og bading

Den største enkeltaktiviteten som bruker varmtvann, er dusjing. En 10-minutters dusj kan bruke mellom 40 og 120 liter varmtvann. Med en gjennomsnittlig strømpris kan en slik dusj koste alt fra 5 til 15 kroner, avhengig av vanntemperatur og strømpris. Bading i badekar bruker enda mer og kan lett koste det dobbelte eller tredobbelte av en dusj.

Å installere en sparedusj kan halvere vann- og energiforbruket uten at det går nevneverdig ut over komforten. Å redusere dusjtiden med bare noen få minutter hver dag vil også gi store utslag på den årlige strømregningen.

Oppvaskmaskin og vaskemaskin

Både oppvaskmaskiner og vaskemaskiner varmer opp vannet selv. Forbruket avhenger av hvilket program og hvilken temperatur du velger. En vask på 60 grader bruker nesten dobbelt så mye strøm som en vask på 30 eller 40 grader. Mange moderne maskiner har økoprogrammer som bruker lavere temperatur og lengre tid for å redusere energiforbruket.

Å alltid fylle maskinen helt opp før du starter den er et enkelt og effektivt sparetips. For oppvaskmaskinen kan du også hoppe over tørkeprogrammet og la døren stå på gløtt slik at oppvasken lufttørker. Dette reduserer strømforbruket for hver vask.

Elbillading: En ny og voksende strømforbruker

For stadig flere norske husholdninger har elbillading blitt en av de største postene på strømregningen. En elbil som kjører 15 000 kilometer i året, vil trenge rundt 2 500 til 3 500 kWh. Dette tilsvarer nesten forbruket til en hel varmtvannsbereder og kan utgjøre 10-15 % av en eneboligs totale strømforbruk.

Hvor mye strøm bruker en elbil?

Strømforbruket til en elbil varierer med bilmodell, kjørestil, topografi og utetemperatur. Om vinteren bruker bilen mer strøm på grunn av rullemotstand og behovet for oppvarming av kupé og batteri. Forbruket måles i kWh per 100 kilometer, og ligger typisk mellom 15 og 25 kWh/100 km.

Ladetapet, som er energien som går tapt under overføringen fra stikkontakten til bilens batteri, ligger vanligvis på 10-15 %. Det betyr at for å få 10 kWh inn på batteriet, må du trekke 11-11,5 kWh fra strømnettet. Hjemmelading med en dedikert ladeboks er den mest effektive og sikreste lademetoden.

Tips: Smartlading for å redusere kostnader

Tips: Bruk smartlading for å lade elbilen når strømprisen er lavest. Med en spotprisavtale varierer prisen time for time. Ved å programmere laderen eller bilen til å lade om natten, kan du redusere ladekostnadene betydelig uten å endre kjøremønsteret ditt.

Andre store strømforbrukere

Selv om oppvarming, varmtvann og elbillading dominerer, er det flere andre apparater i hjemmet som bidrar til det totale strømforbruket. Kjøkkenapparater, underholdningselektronikk og belysning utgjør til sammen en betydelig andel.

Oversikt over typisk strømforbruk

Tabellen under gir et estimat på årlig strømforbruk for vanlige apparater og bruksområder i en norsk husholdning. Tallene er veiledende og vil variere basert på bruk, apparatets alder og energieffektivitet.

Apparat / Bruksområde	Estimert årlig forbruk (kWh)
Oppvarming (enebolig)	10 000 – 15 000 kWh
Varmtvannsbereder	3 000 – 4 500 kWh
Elbillading (15 000 km)	2 500 – 3 500 kWh
Komfyr og stekeovn	500 – 800 kWh
Kjøleskap og fryser (kombi)	300 – 500 kWh
Vaskemaskin og tørketrommel	400 – 700 kWh
TV og underholdning	200 – 400 kWh
Belysning (LED)	100 – 300 kWh

Kjøkkenapparater

Komfyr og stekeovn bruker mye strøm når de er i bruk, med en effekt på flere tusen watt. Siden de brukes i relativt korte perioder, blir det årlige forbruket likevel moderat. Tørketrommelen er en annen storforbruker, spesielt eldre modeller med kondensteknologi. En moderne tørketrommel med varmepumpeteknologi kan mer enn halvere strømforbruket.

Kjøleskap og fryser står på døgnet rundt og har derfor et jevnt forbruk. Et gammelt kjøleskap fra 90-tallet kan bruke tre til fire ganger så mye strøm som et nytt med beste energiklasse. Å bytte ut gamle hvitevarer er derfor et effektivt tiltak for å spare strøm.

Underholdning og standby-forbruk

Moderne TV-er, datamaskiner og spillkonsoller er blitt mer energieffektive, men det totale forbruket kan likevel bli høyt hvis de brukes mange timer hver dag. En ofte oversett strømtyv er standby-forbruk. Mange apparater trekker strøm selv når de er skrudd «av» med fjernkontrollen.

Dette skjulte forbruket kan utgjøre flere hundre kWh i løpet av et år. Ved å bruke en strømpadde med av-knapp og fysisk kutte strømmen til underholdningssenteret om natten, kan du enkelt eliminere dette unødvendige forbruket.