Gjennomsnittlig strømforbruk

Hva er gjennomsnittlig strømforbruk i Norge?

Å kjenne til det gjennomsnittlige strømforbruket er nøkkelen til å forstå egen strømregning og identifisere muligheter for å kutte kostnader. Forbruket varierer betydelig basert på boligtype, antall personer i husstanden og livsstil, men ved å sammenligne deg med gjennomsnittet kan du se om du bruker mer eller mindre strøm enn normalt. Dette gir et godt utgangspunkt for å vurdere tiltak for energieffektivisering og finne en mer passende strømavtale.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ligger det gjennomsnittlige strømforbruket for en norsk husholdning på rundt 16 000 kilowattimer (kWh) i året. Dette tallet er imidlertid bare et overordnet anslag. Forbruket ditt vil i stor grad avhenge av om du bor i leilighet, rekkehus eller enebolig, samt hvor i landet du bor.

Gjennomsnittlig årsforbruk per boligtype

Boligens størrelse og type er den mest avgjørende faktoren for hvor mye strøm du bruker. En liten leilighet har færre yttervegger og et mindre areal å varme opp sammenlignet med en stor enebolig. Derfor er det mer nyttig å se på gjennomsnittet for hver enkelt boligkategori.

En oversikt over typisk årsforbruk kan se slik ut:

• Liten leilighet (ca. 50 m²): 5 000 – 8 000 kWh
• Stor leilighet (ca. 100 m²): 10 000 – 12 000 kWh
• Rekkehus (ca. 120 m²): 12 000 – 16 000 kWh
• Enebolig (ca. 200 m²): 18 000 – 25 000 kWh
• Stor enebolig med elbillader og basseng: 30 000 kWh eller mer

Disse tallene er veiledende og kan variere mye. En ny, godt isolert enebolig kan ha lavere forbruk enn et eldre og trekkfullt rekkehus. Antall beboere og deres vaner spiller også en stor rolle.

Faktorer som påvirker strømforbruket ditt

For å forstå hvorfor ditt forbruk er som det er, må du se på de ulike faktorene som driver det. Det handler om alt fra tekniske installasjoner i boligen til daglige rutiner. Ved å identifisere de største energityvene kan du enklere gjøre målrettede tiltak.

Oppvarming av bolig og vann

Den desidert største posten på strømregningen for de fleste nordmenn er oppvarming av boligen. Dette utgjør ofte mellom 50 og 60 prosent av det totale forbruket. Elektriske panelovner, varmekabler og eldre varmepumper er vanlige kilder. Hvor mye du bruker på oppvarming avhenger av boligens isolasjon, utetemperatur og ønsket innetemperatur.

Oppvarming av vann til dusj, oppvask og klesvask er den nest største utgiftsposten, og kan stå for 15–20 % av totalforbruket. En gjennomsnittlig varmtvannsbereder på 200 liter bruker betydelig med energi for å holde vannet varmt gjennom døgnet, selv når du ikke bruker det.

Bruk av elektriske apparater

Moderne hjem er fylt med apparater som trekker strøm. Kjøkkenet er et godt eksempel, med komfyr, stekeovn, kjøleskap, fryser, oppvaskmaskin og kaffetrakter. På vaskerommet er tørketrommelen ofte en stor energisluker, spesielt eldre modeller.

Underholdningselektronikk som TV, datamaskiner og spillkonsoller bidrar også. Mange av disse enhetene trekker strøm selv i standby-modus, noe som kan utgjøre flere hundre kilowattimer i løpet av et år. Å slå av apparater helt når de ikke er i bruk, er et enkelt sparetiltak.

Elbillading

For stadig flere husholdninger har elbillading blitt en betydelig del av strømforbruket. En elbil som kjører 15 000 km i året, vil trenge rundt 3 000 kWh. Dette alene kan øke en husholdnings totale forbruk med 15–20 %. Hvor mye strøm som går med, avhenger av bilens effektivitet, kjøremønster og ladevaner.

Antall personer og livsstil

Jo flere som bor i en husstand, desto høyere blir normalt forbruket. Flere mennesker betyr hyppigere bruk av dusj, vaskemaskin og kjøkkenapparater. Samtidig vil en familie på fire ikke nødvendigvis bruke dobbelt så mye strøm som et par, da de deler på oppvarming og belysning.

Personlige vaner har også mye å si. En person som tar lange, varme dusjer, alltid har full belysning og lar TV-en stå på hele dagen, vil naturligvis ha et høyere forbruk enn en som er bevisst på å spare energi i hverdagen.

Slik finner du ditt eget strømforbruk

Den enkleste måten å få full kontroll på forbruket ditt, er å bruke de verktøyene du allerede har tilgang til. De fleste strømleverandører tilbyr i dag detaljert innsikt via sine apper eller nettsider, takket være de nye automatiske strømmålerne (AMS).

Bruk strømleverandørens app

Logg inn på «Min side» hos strømleverandøren din. Her finner du vanligvis detaljerte grafer som viser forbruket ditt per time, dag, måned og år. Dette lar deg se nøyaktig når på døgnet du bruker mest strøm og hvordan forbruket endrer seg med årstidene. Slik innsikt er gull verdt for å identifisere sparepotensial.

Analyser strømregningen

Hver strømregning spesifiserer hvor mange kilowattimer (kWh) du har brukt i faktureringsperioden. Ved å sammenligne regninger over tid kan du se trender i forbruket ditt. Legg merke til hvordan forbruket stiger om vinteren og synker om sommeren. Regningen skiller også mellom strømkostnad og nettleie, som begge er knyttet til forbruket ditt.

Tips:

Sammenlign timeforbruket ditt med spotpris-kurven i strøm-appen din. Ser du at de høyeste forbrukstoppene dine sammenfaller med de dyreste timene på dagen? Da kan du spare mye penger ved å flytte for eksempel klesvask og elbillading til tider med lavere pris, som om natten.

Hvordan redusere strømforbruket?

Når du vet hva som driver forbruket ditt, kan du begynne å ta grep. Mange av de mest effektive tiltakene er enkle og krever kun små justeringer i hverdagen. Andre kan være større investeringer som gir betydelig avkastning over tid.

Smarte vaner i hverdagen

De enkleste tiltakene handler om bevissthet. Senk innetemperaturen med én grad – det kan redusere oppvarmingskostnadene med rundt 5 %. Fyll alltid vaskemaskinen og oppvaskmaskinen helt opp, og bruk eco-programmet. Ta kortere dusjer og slå av lys i rom du ikke bruker.

Et annet enkelt grep er å trekke ut ladere og slå av apparater helt i stedet for å la dem stå i standby. En strømpadde med av/på-knapp gjør det enkelt å kutte strømmen til TV-benken eller kontorplassen når utstyret ikke er i bruk. Slike små endringer kan samlet utgjøre en merkbar forskjell på årsbasis og er enkle grep for å spare strøm.

Tekniske oppgraderinger

For større og mer varige besparelser kan tekniske oppgraderinger være nødvendig. Etterisolering av loft og vegger, samt bytte til trelags energivinduer, reduserer varmetapet dramatisk. Installasjon av en moderne, energieffektiv varmepumpe er en av de mest lønnsomme investeringene du kan gjøre for å kutte kostnader til oppvarming.

Bytt ut gamle hvitevarer med nye modeller med energimerke A. En ny tørketrommel med varmepumpeteknologi kan bruke under halvparten så mye strøm som en gammel kondenstrommel. Å bytte til LED-pærer i hele boligen gir også en umiddelbar og målbar reduksjon i strømforbruket til belysning.

Strømforbruk og valg av strømavtale

Kunnskap om eget forbruk er avgjørende når du skal velge strømavtale. En avtale som er perfekt for en liten leilighet, kan være et dårlig valg for en stor enebolig. Høyt forbruk betyr at selv små forskjeller i pris per kWh får stor betydning for den totale regningen.

Har du et høyt og jevnt forbruk, og verdsetter forutsigbarhet, kan en fastprisavtale i perioder være aktuelt. Har du derimot mulighet til å styre forbruket ditt til timer med lav strømpris, vil en spotprisavtale med timeprising nesten alltid være det mest lønnsomme valget. Forbrukere med høyt forbruk bør være ekstra nøye med å velge en avtale med lavt påslag og ingen unødvendige månedsgebyrer.

Hvis analysen din viser at du betaler betydelig mer enn gjennomsnittet, selv etter å ha justert for boligtype, kan det være lurt å bytte strømleverandør. Markedet er fullt av konkurrerende tilbud, og ved å sammenligne priser og vilkår kan du finne en avtale som er bedre tilpasset ditt forbruksmønster og gir lavere kostnader over tid.