Hvor mye strøm bruker en dusj?

Hvor mye strøm bruker en dusj?

Hvor mye strøm en dusj bruker avhenger av dusjens lengde, vanntemperatur og typen dusjhode du har. En gjennomsnittlig dusj på 10 minutter bruker vanligvis mellom 3 og 5 kilowattimer (kWh). Kostnaden bestemmes av dagens strømpris, og oppvarming av vann er en av de største postene på strømregningen i en norsk husholdning.

Strømforbruket kommer ikke fra selve dusjhodet, men fra varmtvannsberederen som må varme opp vannet. Hver gang du bruker varmtvann, fylles berederen på med kaldt vann som deretter må varmes opp igjen. Dette er en energikrevende prosess som direkte påvirker ditt totale strømforbruk.

For å forstå kostnaden, må du vite hvor mye energi som kreves for å heve temperaturen på vannet fra kaldt til varmt. Dette er den sentrale faktoren som avgjør hvor mye strøm dusjen din faktisk står for.

Slik beregner du strømforbruket fra dusjen

For å beregne strømforbruket til en dusj, trenger du å vite vannmengden som brukes og temperaturforskjellen på vannet som skal varmes opp. En nøyaktig formel er komplisert, men en forenklet beregning gir et godt anslag på forbruket.

Den grunnleggende formelen for energiforbruk er: Energi (kWh) = Effekt (kW) x Tid (timer). For oppvarming av vann er det mer praktisk å se på energien som trengs for å varme en gitt mengde vann til en bestemt temperatur.

Faktorer i beregningen

De viktigste faktorene er vannforbruk per minutt, lengden på dusjen, temperaturen på kaldtvannet som kommer inn i berederen, og temperaturen du ønsker på dusjvannet. Et moderne sparedusjhode bruker rundt 8–10 liter per minutt, mens et eldre dusjhode kan bruke opptil 20 liter per minutt.

Temperaturen på kaldtvannet varierer med årstidene, fra rundt 4–6 grader om vinteren til 10–12 grader om sommeren. En vanlig dusjtemperatur er rundt 38 grader. Jo større temperaturforskjell, desto mer energi kreves.

Regneeksempel for en 10-minutters dusj

La oss si du har en sparedusj som bruker 10 liter vann per minutt. En dusj på 10 minutter vil da bruke 100 liter vann. Hvis kaldtvannet holder 8 grader og du dusjer i 38 grader varmt vann, må berederen varme 100 liter vann med 30 grader.

For å varme én liter vann én grad, kreves det 0,00116 kWh. Regnestykket blir da: 100 liter x 30 grader x 0,00116 kWh/liter/grad = 3,48 kWh. En 10-minutters dusj bruker altså i dette eksempelet nesten 3,5 kWh.

Hva koster en dusj i kroner og øre?

Kostnaden for en dusj avhenger direkte av strømprisen på det tidspunktet vannet varmes opp. I tillegg til selve strømprisen kommer nettleie og offentlige avgifter. Med en spotpris-avtale vil prisen variere fra time til time.

For å finne den totale kostnaden, må du multiplisere antall kilowattimer (kWh) dusjen bruker med den totale prisen per kWh. Denne prisen inkluderer spotpris, påslag fra strømleverandøren, elsertifikater og nettleie.

Eksempel på kostnad med spotpris og nettleie

Hvis vi bruker eksempelet over med et forbruk på 3,48 kWh og antar en total strømpris på 1,50 kr per kWh (inkludert nettleie og avgifter), blir kostnaden for dusjen: 3,48 kWh x 1,50 kr/kWh = 5,22 kroner.

Dersom du har et eldre dusjhode som bruker 20 liter i minuttet, vil forbruket dobles til nesten 7 kWh. Med samme strømpris vil dusjen da koste over 10 kroner. Dette viser hvor stor betydning utstyret har for den endelige prisen.

Hvordan strømstøtten påvirker prisen

Når spotprisen overstiger et visst nivå, trer den statlige strømstøtten i kraft. Støtten dekker en stor andel av prisen over terskelverdien, noe som reduserer den faktiske kostnaden for deg som forbruker.

Hvis spotprisen er 150 øre/kWh og staten dekker 90 % av prisen over 70 øre, betaler du kun 70 øre + 10 % av de resterende 80 ørene. Din pris blir da 78 øre/kWh, pluss nettleie og påslag. Strømstøtten reduserer dermed prisen på en dusj betraktelig i perioder med høye strømpriser.

Tabell: Strømforbruk og kostnad for dusjing

Tabellen under viser estimert strømforbruk og kostnad for dusjing basert på dusjens lengde og type dusjhode. Beregningene tar utgangspunkt i en strømpris på 1 krone per kWh (kun strøm, uten nettleie) og en temperaturøkning på 30 grader.

Dusjtid	Type dusjhode	Strømforbruk (ca.)	Kostnad (ved 1 kr/kWh)
5 minutter	Sparedusj (10 l/min)	1,74 kWh	1,74 kr
10 minutter	Sparedusj (10 l/min)	3,48 kWh	3,48 kr
10 minutter	Standard (18 l/min)	6,26 kWh	6,26 kr
15 minutter	Standard (18 l/min)	9,39 kWh	9,39 kr

Faktorer som påvirker dusjens strømforbruk

Flere elementer spiller inn på hvor mye strøm en dusj faktisk krever. Ved å være bevisst på disse kan du aktivt redusere både forbruk og kostnader.

1. Dusjens lengde

Dette er den mest åpenbare faktoren. En dusj på ti minutter bruker dobbelt så mye energi som en dusj på fem minutter, gitt at alle andre forhold er like. Å korte ned dusjtiden er det enkleste og mest effektive sparetiltaket.

2. Type dusjhode

Et moderne sparedusjhode blander luft inn i vannstrålen, noe som gir en følelse av høyt trykk selv om vannmengden er redusert. Å bytte fra et gammelt dusjhode som bruker 18–20 liter i minuttet til en sparedusj som bruker 8–10 liter, kan halvere strømforbruket til dusjing.

3. Varmtvannsberederens alder og effektivitet

En gammel og dårlig isolert varmtvannsbereder taper mye varme til omgivelsene. Det betyr at den må bruke strøm jevnlig for å holde vannet varmt, selv når du ikke bruker det. En ny bereder har betydelig bedre isolasjon og er dermed mer energieffektiv. Oppvarming av vann er ofte den største strømutgiften etter oppvarming av boligen.

4. Temperatur på vannet

Jo varmere du dusjer, desto mer energi kreves. Å senke temperaturen med bare noen få grader kan gi merkbare utslag på strømregningen over tid. Temperaturforskjellen mellom innkommende kaldtvann og ønsket dusjtemperatur er avgjørende for energiforbruket.

Tips: Slik reduserer du kostnadene ved dusjing

Et av de mest effektive tiltakene for å kutte strømkostnadene til dusjing er å bytte til en sparedusj. Denne investeringen kan halvere vann- og strømforbruket og betaler seg vanligvis ned på under ett år gjennom lavere strøm- og vannregninger.

Slik kan du spare strøm på oppvarming av vann

Det finnes flere konkrete tiltak du kan iverksette for å redusere strømforbruket knyttet til varmtvann og dusjing. De fleste er enkle å gjennomføre og gir rask økonomisk gevinst.

Installer sparedusj

Som nevnt er installasjon av et sparedusjhode et av de mest lønnsomme tiltakene. Investeringen er lav, og besparelsen er umiddelbar. Du reduserer både strømforbruket og vannforbruket, noe som er positivt for både lommeboken og miljøet.

Ta kortere dusjer

Bevisstgjøring rundt tidsbruk i dusjen er gratis og svært effektivt. Bruk en alarm eller en dusj-timer for å begrense dusjtiden til for eksempel fem minutter. For en familie på fire kan dette utgjøre en besparelse på flere tusen kroner i året.

Juster temperaturen

Unngå å dusje i unødvendig varmt vann. Ved å senke temperaturen fra 40 til 37 grader reduserer du energibehovet til oppvarming betydelig. Det er også lurt å sjekke temperaturen på varmtvannsberederen. En temperatur på 70–75 grader er anbefalt for å unngå legionellabakterier, men den bør ikke stå høyere enn nødvendig.

Vurder en smart varmtvannsbereder

En smart varmtvannsbereder kan programmeres til å varme opp vann når strømprisen er på sitt laveste, for eksempel om natten. Dette er spesielt gunstig hvis du har en timespot-avtale. Berederen sørger for at du har varmtvann tilgjengelig om morgenen, men har utført den energikrevende oppvarmingen i de billigste timene.

Dusjens andel av det totale strømforbruket

For en gjennomsnittlig norsk husholdning utgjør oppvarming av vann mellom 15 og 20 prosent av det totale strømforbruket. Dette plasserer varmtvannsberederen blant de aller største strømslukene i hjemmet.

En familie på fire som hver dusjer i 10 minutter daglig med et standard dusjhode, kan bruke over 20 kWh per dag kun på dusjing. Dette tilsvarer over 7000 kWh i året. Til sammenligning er et gjennomsnittlig strømforbruk for en enebolig rundt 20 000 kWh per år. Dusjvanene har dermed enorm betydning for den totale strømregningen.