Strømforbruk

Hva er strømforbruk og hvordan påvirker det deg?

Ditt strømforbruk er den totale mengden elektrisk energi du bruker i boligen din over en periode, målt i kilowattimer (kWh). Å forstå hva som driver forbruket er det første steget for å få kontroll på strømregningen og redusere kostnadene. Forbruket ditt er den viktigste faktoren som bestemmer hvor mye du betaler for strøm hver måned.

Strømforbruket varierer betydelig basert på boligtype, størrelse, antall personer i husstanden, og ikke minst vaner. En stor enebolig med en familie på fem vil naturligvis ha et høyere forbruk enn en liten leilighet med én person. Klimaet der du bor spiller også en stor rolle, da kaldere vintre krever mer energi til oppvarming.

Gjennomsnittlig strømforbruk i Norge

For å sette ditt eget forbruk i perspektiv, kan det være nyttig å se på gjennomsnittet. Et gjennomsnittlig strømforbruk gir en pekepinn på hva som er normalt for ulike boligtyper. Tallene er estimater, og ditt faktiske forbruk vil avhenge av dine unike forhold.

• Leilighet (ca. 50 kvm): 5 000 – 8 000 kWh per år.
• Rekkehus (ca. 120 kvm): 12 000 – 16 000 kWh per år.
• Enebolig (ca. 200 kvm): 20 000 – 25 000 kWh per år.
• Stor enebolig/gård (over 250 kvm): 25 000 kWh eller mer per år.

Disse tallene inkluderer alt fra oppvarming og varmtvann til belysning og bruk av elektriske apparater. Vær oppmerksom på at husholdninger med elbil vil ha et betydelig høyere forbruk enn det som er listet opp her.

Hva bruker mest strøm i hjemmet?

For å kunne redusere forbruket, må du vite hvor strømmen faktisk går. De største postene på strømregningen er som regel knyttet til varme. Både oppvarming av boligen og oppvarming av vann står for den desidert største andelen av det totale forbruket.

Oppvarming av boligen

Rundt 60 % av en norsk husholdnings strømforbruk går til oppvarming. Dette er den klart største energityven, spesielt i de kalde vintermånedene. Panelovner, varmekabler og eldre oljefyrer er vanlige kilder som trekker mye strøm.

En varmepumpe er et langt mer energieffektivt alternativ. Den kan redusere strømforbruket til oppvarming med opptil 60-70 % sammenlignet med tradisjonelle panelovner, fordi den flytter varme i stedet for å produsere den. Investeringen i en varmepumpe kan derfor betale seg raskt gjennom lavere strømregninger.

Oppvarming av varmtvann

Den nest største posten er oppvarming av vann, som typisk står for 15-20 % av det totale forbruket. Varmtvannsberederen jobber kontinuerlig for å holde vannet varmt, klart til bruk. Hver gang du tar en dusj, vasker hendene i varmt vann eller bruker oppvaskmaskinen, brukes energi.

En lang, varm dusj kan bruke overraskende mye energi. En dusj på ti minutter kan kreve mellom 4 og 5 kWh. Ved å installere en sparedusj og redusere dusjtiden kan du enkelt kutte i dette forbruket. Å senke temperaturen på varmtvannsberederen til 65-70 grader kan også gi en besparelse, men den bør ikke være lavere på grunn av faren for legionellabakterier.

Elektriske apparater og belysning

Resten av forbruket, rundt 20-25 %, fordeler seg på alle de elektriske apparatene i hjemmet. Selv om hvert enkelt apparat ikke bruker like mye som oppvarming, blir den samlede summen betydelig.

Kjøkkenapparater som komfyr, stekeovn, kjøleskap og fryser er i konstant eller hyppig bruk. Vaskemaskin og tørketrommel er også store strømbrukere. Belysning utgjør en mindre del, spesielt hvis du har byttet til LED-pærer, som bruker opptil 85 % mindre strøm enn gamle glødepærer.

Tips: Identifiser strømtyvene dine

Bruk en strøm-app eller logg deg inn på nettsidene til nettselskapet ditt for å se forbruket ditt time for time. Dette gir deg en detaljert oversikt over når på døgnet du bruker mest strøm, og kan hjelpe deg med å identifisere hvilke apparater eller vaner som er de største strømtyvene.

Elbillading

For de med elbil har elbillading blitt en betydelig del av husholdningens strømforbruk. En elbil som kjører 15 000 km i året, vil trenge rundt 3 000 kWh til lading. Dette kan øke en families totale strømforbruk med 15-25 %.

Smartlading er en effektiv måte å redusere ladekostnadene på. Ved å lade bilen om natten, når strømprisen ofte er lavere, kan du spare betydelige beløp. Mange strømselskaper og ladebokser tilbyr løsninger som automatisk styrer ladingen til de billigste timene.

Standby-forbruk

Mange elektriske apparater bruker strøm selv når de ikke er i aktiv bruk. Dette kalles standby-forbruk. TV-er, dekodere, spillkonsoller og datamaskiner er typiske eksempler. Selv om hvert enkelt apparat trekker lite strøm, kan det samlede standby-forbruket utgjøre flere hundre kilowattimer i året.

Den enkleste måten å unngå dette på er å trekke ut støpselet eller bruke en strømpadde med av/på-knapp. Dette gjelder spesielt for eldre elektronikk, som ofte har et høyere standby-forbruk enn nyere, mer energieffektive modeller.

Slik måler du ditt eget strømforbruk

Alle norske hjem er utstyrt med automatiske strømmålere (AMS). Disse målerne registrerer forbruket ditt på timebasis og sender dataene automatisk til nettselskapet ditt. Dette gir deg en unik mulighet til å få detaljert innsikt i ditt eget forbruksmønster.

Du kan få tilgang til dine data på flere måter. De fleste logger seg inn på «Min Side» hos sitt nettselskap eller strømleverandør. I tillegg samles alle data i den nasjonale databasen Elhub, hvor du kan logge inn for å se en komplett historikk. Mange strømselskaper tilbyr også apper som visualiserer forbruket på en enkel måte.

Oversikt over apparaters strømforbruk

For å gi en bedre forståelse av hva ulike apparater bruker, viser tabellen under et estimert årlig strømforbruk for vanlige husholdningsapparater ved normal bruk.

Apparat	Estimert årlig forbruk (kWh)
Oppvarming (enebolig)	12 000 kWh
Varmtvannsbereder (200 L)	3 500 kWh
Elbillading (15 000 km)	3 000 kWh
Tørketrommel	400 kWh
Kjøleskap/fryser (kombiskap)	350 kWh
Oppvaskmaskin	250 kWh
Vaskemaskin	200 kWh
Komfyr og stekeovn	200 kWh

Hvordan strømforbruket påvirker strømregningen

Strømregningen din består hovedsakelig av to deler: kostnaden for strømmen du bruker og nettleie for transport av strømmen. Ditt strømforbruk (antall kWh) multipliseres med strømprisen for å beregne strømkostnaden. Jo mer du bruker, jo høyere blir denne delen av regningen.

Nettleien har også en forbruksavhengig del (enerileddet), som betales per kWh du bruker. I tillegg har den nye nettleiemodellen et kapasitetsledd, som baseres på hvor mye strøm du bruker samtidig på det meste. Ved å fordele forbruket utover døgnet og unngå høye topper, kan du også redusere kostnaden for nettleien.

Slik kan du redusere strømforbruket

Å redusere strømforbruket handler om en kombinasjon av smarte investeringer og endrede vaner. Selv små justeringer kan gi store utslag på den årlige strømregningen. Her er noen effektive tiltak du kan iverksette for å spare strøm.

Smartere oppvarming

Siden oppvarming er den største utgiftsposten, er det også her det største sparepotensialet ligger. Senk innetemperaturen med én grad – det kan redusere forbruket til oppvarming med rundt 5 %. Bruk tidsstyring på panelovner for å senke temperaturen om natten og når du er borte.

Etterisolering av vegger og tak, samt bytte til trelags energivinduer, er større investeringer som gir varig lavere forbruk. Tetningslister rundt dører og vinduer er en billig og enkel måte å stoppe trekk og varmetap på.

Bevisst bruk av vann og apparater

Vær bevisst på bruken av varmtvann. Ta kortere dusjer, og unngå å la varmt vann renne unødvendig. Fyll alltid oppvaskmaskinen og vaskemaskinen helt før du starter dem, og bruk økoprogrammer der det er mulig. Vask klær på lavere temperaturer; 40 grader er ofte tilstrekkelig.

Når du skal kjøpe nye hvitevarer eller elektronikk, se etter energimerket. Velg apparater med best mulig energiklasse (A eller B i den nye skalaen). Selv om de kan koste litt mer i innkjøp, vil de spare deg for penger på sikt gjennom lavere strømforbruk.