Dette innholdet inneholder annonse- eller affiliate-lenker. Hvis du klikker og fullfører et kjøp, kan vi motta en provisjon. Prisen din påvirkes ikke. Vær oppmerksom på at vi ikke lister opp alle leverandører på markedet.
Detaljer »
| Dagens spotpris (snitt) | 59 øre/kWh |
| Påslag | 0 øre/kWh |
| El-sertifikat | 0 øre/kWh |
| Månedlig fastbeløp | 79 kr |
| Beregning (1600 kWh × 59 øre + 79 kr) | 1 023 kr |
| Beregnet strømutgift for februar | 1 023 kr |
Detaljer »
| Dagens spotpris (snitt) | 59 øre/kWh |
| Påslag | 2,95 øre/kWh |
| El-sertifikat | 0,01 øre/kWh |
| Månedlig fastbeløp | 49 kr |
| Beregning (1600 kWh × 62 øre + 49 kr) | 1 041 kr |
| Beregnet strømutgift for februar | 1 041 kr |
Detaljer »
| Avtaletype | Timespot |
| Prisgaranti | 1 måned |
| Fakturering | Etterskudd |
| Bindingstid | Ingen bindingstid |
| Strømpris NordPool (snitt forrige mnd) | 65,14 øre/kWh |
| Påslag | 1,50 øre/kWh |
| Total (spot + påslag) | 66,64 øre/kWh |
| Fast gebyr | 31,25 kr/mnd |
| Beregning (1333 kWh × 66,64 øre + 31,25 kr) | 919,78 kr |
du kan sjekke avtaler på forbrukerrådets strømportal strømpris.no
Vannkraft: Norges viktigste energikilde
Vannkraft er Norges desidert viktigste energikilde og ryggraden i det norske kraftsystemet. Omtrent 90 % av all elektrisitet produsert i landet kommer fra vannkraftverk. Dette gjør Norge til Europas største produsent av vannkraft og den sjette største i verden. Denne fornybare ressursen gir stabile og forutsigbare energikilder som har formet landets industri og velferd i over hundre år.
Prinsippet bak vannkraft er å utnytte bevegelsesenergien i rennende vann. Vann som befinner seg i høyden, har potensiell energi. Ved å lede vannet ned gjennom rør og mot en turbin, omdannes den potensielle energien til kinetisk energi (bevegelsesenergi). Denne energien driver turbinen rundt, som igjen driver en generator som produserer elektrisk strøm.
Slik fungerer et vannkraftverk
Et moderne vannkraftverk er et komplekst anlegg bygget for å omdanne vannets kraft til elektrisitet så effektivt som mulig. Selv om det finnes ulike typer kraftverk, deler de fleste de samme grunnleggende komponentene som jobber sammen i en nøye regulert prosess.
Hovedkomponentene i et vannkraftverk
For å forstå hvordan strømmen du bruker blir til, er det nyttig å kjenne til de sentrale delene av et vannkraftverk. Hver del har en spesifikk funksjon i kjeden fra vannmagasin til strømnett.
Dam og vannmagasin: Dammen er den mest synlige delen av et magasinkraftverk. Den bygger opp et reservoar, eller vannmagasin, ved å demme opp en elv eller et vassdrag. Magasinet fungerer som et energilager, der vann kan lagres i perioder med mye nedbør og lite forbruk, og brukes i perioder med tørke og høyt forbruk.
Inntak og rørgate: Fra vannmagasinet ledes vannet inn i en rørgate (også kalt trykksjakt) gjennom et inntak. Rørgaten er et stort rør, ofte sprengt ut i fjellet, som fører vannet med stor kraft ned mot kraftstasjonen. Fallet fra magasinet til turbinen bestemmer hvor mye trykk og energi vannet har.
Turbin: Turbinen er hjertet i kraftverket. Når vannet treffer turbinbladene med høyt trykk, begynner turbinen å rotere. Det finnes ulike typer turbiner, som Francis-, Pelton- og Kaplan-turbiner, som er tilpasset ulike fallhøyder og vannmengder for å oppnå maksimal effektivitet.
Generator: Turbinen er koblet til en generator via en aksel. Generatorens oppgave er å omdanne den mekaniske rotasjonsenergien fra turbinen til elektrisk energi. Dette skjer ved hjelp av elektromagnetisk induksjon, der magneter og kobberspoler roterer i forhold til hverandre.
Transformator og kraftlinjer: Strømmen som produseres i generatoren har relativt lav spenning. For å kunne transportere strømmen effektivt over lange avstander med minst mulig tap, økes spenningen kraftig i en transformator. Deretter sendes strømmen ut på det nasjonale strømnettet via høyspentlinjer.
Ulike typer vannkraftverk
Selv om prinsippet er det samme, bygges vannkraftverk på forskjellige måter for å passe til lokale topografiske og hydrologiske forhold. Hovedtypene i Norge er magasinkraftverk, elvekraftverk og pumpekraftverk.
Magasinkraftverk
Dette er den vanligste typen i Norge. Magasinkraftverk kjennetegnes ved store demninger og vannmagasiner som kan lagre enorme mengder vann. Dette gjør dem svært fleksible, da produksjonen kan justeres nøyaktig etter behovet i kraftmarkedet. Vann kan holdes igjen når spotpris er lav og slippes på når prisen og etterspørselen er høy. Denne reguleringsevnen er avgjørende for stabiliteten i hele det nordiske kraftsystemet.
Elvekraftverk
Elvekraftverk, også kjent som run-of-river-kraftverk, har små eller ingen magasiner. De utnytter den naturlige vannføringen i en elv direkte. Produksjonen varierer derfor i takt med vannføringen i elva, som igjen påvirkes av nedbør og snøsmelting. Disse kraftverkene er mindre regulerbare og produserer mest strøm under flomperioder om våren og høsten.
Pumpekraftverk
Et pumpekraftverk er en spesiell type anlegg som fungerer som et gigantisk batteri. Det har to magasiner, ett i høyden og ett lavere nede. Når strømprisen er lav (typisk om natten), brukes overskuddskraft fra nettet til å pumpe vann fra det nedre til det øvre magasinet. Når strømprisen er høy, slippes vannet tilbake ned til det nedre magasinet gjennom turbinene for å produsere strøm. Pumpekraftverk er viktige for å balansere nettet, spesielt med økende innslag av uregulerbar kraft som vind og sol.
Vannkraftens rolle i Norge
Vannkraft er mer enn bare en energikilde i Norge; den er en fundamental del av landets økonomi, industrihistorie og regionale utvikling. Utbyggingen av «det hvite kullet» på starten av 1900-tallet la grunnlaget for norsk industri og velferdssamfunn.
Produksjon og kapasitet
Norge har over 1700 vannkraftverk spredt over hele landet. Den samlede installerte effekten er på rundt 33 GW, og den årlige middelproduksjonen ligger på ca. 136 TWh (terawattimer). Dette tilsvarer nesten hele Norges strømforbruk. Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene er en kritisk faktor som overvåkes nøye, da den direkte påvirker landets energisikkerhet og strømpriser.
Geografisk fordeling og prisområder
Produksjonen av vannkraft er størst på Vestlandet og i Nord-Norge, hvor det er bratte fjell og mye nedbør. Denne geografiske konsentrasjonen, kombinert med begrensninger i overføringskapasiteten i strømnettet, er årsaken til at Norge er delt inn i ulike prisområder for strøm. Sør-Norge, med høyere befolkningstetthet og nærhet til utenlandskabler, har ofte høyere priser enn Midt- og Nord-Norge.
Hvordan vannkraft påvirker strømprisen
Som forbruker påvirkes strømregningen din direkte av forholdene i vannkraftproduksjonen. Prisen på strøm settes på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, der tilbud og etterspørsel møtes. Siden vannkraft utgjør hoveddelen av tilbudet i Norge, er faktorer som påvirker vannkraften avgjørende for prisen.
Fyllingsgrad i magasinene
Fyllingsgraden er den viktigste enkeltfaktoren. En høy fyllingsgrad etter en regnfull sommer og høst betyr et stort tilbud av vann. Kraftprodusentene må da produsere mer for å unngå at magasinene renner over, noe som presser strømprisene ned. Motsatt vil en lav fyllingsgrad etter en tørr periode føre til at produsentene sparer på vannet, noe som reduserer tilbudet og driver prisene opp.
Vær, vind og temperatur
Været påvirker både tilbuds- og etterspørselssiden. Mye nedbør og snøsmelting fyller magasinene og øker tilbudet. Samtidig fører milde og våte vintre til lavere strømforbruk til oppvarming, som demper etterspørselen. Kaldt og tørt vær har motsatt effekt: det øker forbruket samtidig som tilsiget til magasinene stopper opp.

Samspill med andre energikilder
Norges kraftsystem er tett koblet til Europa. I perioder med mye vindkraftproduksjon i Tyskland og Danmark kan Norge importere billig strøm og spare på vannet i magasinene. I perioder med lite vind og høy etterspørsel på kontinentet, kan Norge eksportere dyr vannkraft. Denne samhandlingen gjør at norske strømpriser i stor grad påvirkes av energisituasjonen i Europa.
Vannkraft på din strømregning
Selv om nesten all strøm i Norge fysisk kommer fra vannkraft, betyr ikke det automatisk at du har en «ren» vannkraftavtale. For å garantere at ditt forbruk støtter fornybar produksjon, kan du se etter strømavtaler med opprinnelsesgarantier.
Opprinnelsesgarantier
En opprinnelsesgaranti er et elektronisk bevis som dokumenterer at en bestemt mengde strøm er produsert fra en spesifikk fornybar kilde, som vannkraft. Ved å kjøpe strøm med slike garantier, sikrer du at et beløp tilsvarende ditt forbruk går til en fornybar produsent. Mange strømleverandører tilbyr dette som et tillegg i sine avtaler.
Valg av strømavtale
De fleste strømavtaler i Norge er basert på spotpris, uavhengig av energikilden. Det betyr at du betaler markedsprisen time for time. Ønsker du en avtale som spesifikt støtter vannkraft, må du se etter leverandører som tilbyr dette med opprinnelsesgarantier. Det er enkelt å bytte strømleverandør dersom du finner et bedre tilbud eller en avtale som passer dine verdier bedre.
Tips: Følg med på fyllingsgraden
Fyllingsgraden i norske vannmagasiner publiseres ukentlig av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ved å følge med på denne statistikken kan du få en god indikasjon på om dagens strømpris er på vei opp eller ned i ukene og månedene som kommer. Dette gir deg bedre forutsetninger for å planlegge strømforbruket ditt.