Tidevannskraft

Tidevannskraft er en fornybar energikilde som utnytter bevegelsesenergien i tidevannet, altså den periodiske stigningen og synkingen av havnivået. Denne formen for energi er svært forutsigbar og har et betydelig potensial langs kysten av Norge, selv om den foreløpig ikke er en utbredt del av den norske kraftproduksjonen.

Hvordan fungerer tidevannskraft?

Prinsippet bak tidevannskraft er å omdanne den kinetiske energien fra vann i bevegelse til elektrisitet. Tidevannet drives av gravitasjonskreftene fra månen og solen, som skaper en syklisk heving og senking av havet. Dette skaper sterke strømmer i trange sund og fjorder, og det er denne energien som kan fanges opp.

Det finnes to hovedmetoder for å utnytte tidevannsenergi. Den ene metoden bruker tidevannsstrømmer direkte, mens den andre baserer seg på å utnytte høydeforskjellen mellom flo og fjære. Begge teknologiene har sine egne fordeler og ulemper knyttet til kostnad, effektivitet og miljøpåvirkning.

Tidevannsturbiner

Tidevannsturbiner, også kjent som tidevannsstrømkraftverk, fungerer på mange måter som vindmøller under vann. De plasseres på havbunnen i områder med sterke og jevne tidevannsstrømmer. Når vannet strømmer forbi, roterer turbinbladene og driver en generator som produserer strøm.

Disse turbinene kan installeres enkeltvis eller i grupper, ofte kalt tidevannsparker. En stor fordel med denne teknologien er at den har liten visuell påvirkning, siden mesteparten av anlegget er skjult under havoverflaten. Teknologien er imidlertid teknisk krevende på grunn av det korrosive saltvannsmiljøet og de sterke kreftene som virker på utstyret.

Installasjon og vedlikehold kan være kostbart og komplisert. Utstyret må tåle ekstreme forhold, inkludert sterk strøm, bølger og marin begroing. Til tross for utfordringene regnes tidevannsturbiner som en av de mest lovende teknologiene for fremtidig utnyttelse av havenergi.

Tidevannsdemninger

Tidevannsdemninger, eller tidevannsbasseng, fungerer etter et prinsipp som ligner på tradisjonell vannkraft. En demning bygges på tvers av en fjordarm eller en bukt for å skape et basseng. Ved flo stiger vannet på utsiden av demningen, og vannet slippes inn i bassenget gjennom turbiner som produserer strøm.

Når tidevannet snur og det blir fjære, er vannstanden i bassenget høyere enn på utsiden. Vannet slippes da ut igjen gjennom de samme turbinene, og det produseres strøm på nytt. Denne metoden gir en svært forutsigbar og stabil kraftproduksjon, men den innebærer et stort naturinngrep.

Bygging av en tidevannsdemning kan ha betydelige konsekvenser for det lokale marine økosystemet. Det kan endre saltinnhold, vanntemperatur og sedimenttransport, samt påvirke fiskens vandringsruter. På grunn av de høye kostnadene og den store miljøpåvirkningen er det få slike anlegg i verden.

Fordeler og ulemper med tidevannskraft

Som alle energikilder har tidevannskraft både styrker og svakheter. Den mest fremtredende fordelen er forutsigbarheten. Tidevannssyklusene kan beregnes med stor nøyaktighet hundrevis av år frem i tid, noe som gjør kraftproduksjonen ekstremt pålitelig sammenlignet med variabel kraft fra sol og vind.

En annen fordel er den høye energitettheten. Vann er omtrent 800 ganger tettere enn luft, noe som betyr at en tidevannsturbin kan produsere betydelig mer energi enn en vindturbin av samme størrelse. Anleggene har også potensial for svært lang levetid, ofte over 100 år for demninger.

På den annen side er investeringskostnadene for tidevannskraftverk svært høye. Teknologien er fortsatt relativt umoden, og installasjon og vedlikehold i krevende marine miljøer er dyrt. Miljøpåvirkningen, spesielt for tidevannsdemninger, er også en betydelig ulempe som kan hindre utbygging i sårbare kystområder.

Potensialet for tidevannskraft i Norge

Norge har en av verdens lengste kystlinjer og en rekke steder med eksepsjonelt sterke tidevannsstrømmer. Dette gir landet et stort teoretisk potensial for utbygging av tidevannskraft. Spesielt områder som Saltstraumen ved Bodø og Moskenesstraumen i Lofoten er kjent for sine kraftige strømmer.

Flere pilotprosjekter har blitt gjennomført for å teste teknologien i norske farvann. Kvalsundet tidevannskraftverk utenfor Hammerfest var et av de første i verden som ble koblet til strømnettet. Slike prosjekter gir verdifull erfaring med drift og vedlikehold under arktiske forhold.

Selv om potensialet er stort, har kommersiell utbygging latt vente på seg. Høye kostnader og konkurranse fra billigere fornybare kilder som vann- og vindkraft har bremset utviklingen. Likevel fortsetter forskning og utvikling, og norsk industri har en sterk posisjon innen offshore-teknologi som kan komme til nytte.

Kostnader og økonomi

Kostnaden for å produsere strøm fra tidevannskraft er i dag høyere enn for mer etablerte teknologier som solenergi og vindkraft. Den såkalte LCOE (Levelized Cost of Energy), som er den gjennomsnittlige kostnaden per produserte kilowattime over anleggets levetid, er foreløpig ikke konkurransedyktig.

Dette skyldes primært de store investeringene som kreves for å bygge og installere anleggene, samt kostnadene knyttet til drift og vedlikehold i et tøft havmiljø. Teknologien er fortsatt i en tidlig fase, og det er behov for mer forskning og utvikling for å redusere kostnadene.

Etter hvert som teknologien modnes og flere anlegg bygges, forventes kostnadene å falle betydelig. Den stabile og forutsigbare produksjonen fra tidevannskraft kan på sikt gi stor verdi for kraftsystemet ved å balansere ut den variable produksjonen fra andre fornybare kilder.

Sammenligning av fornybare energikilder

Energikilde	Forutsigbarhet	Visuell påvirkning	Nåværende kostnad
Tidevannskraft	Svært høy	Lav til høy	Svært høy
Vindkraft	Lav	Høy	Middels
Solenergi	Middels	Middels	Lav til middels
Vannkraft	Høy (magasin)	Høy	Lav

Tips: Velg fornybar energi

Selv om tidevannskraft ennå ikke er en vanlig del av strømavtalene, kan du aktivt velge en leverandør som satser på fornybar energi. Ved å se etter strømavtaler med opprinnelsesgaranti, sikrer du at et beløp tilsvarende ditt forbruk blir produsert fra fornybare kilder.

Tidevannskraftens rolle i fremtidens energisystem

Tidevannskraft kan spille en viktig rolle i overgangen bort fra fossile energikilder. Den unike forutsigbarheten gjør den til et ideelt supplement til sol- og vindkraft, som produserer strøm kun når solen skinner eller vinden blåser. Ved å kombinere disse kildene kan man skape et mer stabilt og robust kraftsystem.

I et fremtidig energisystem med høyere andel uregulerbar kraft, vil verdien av stabil og forutsigbar kraftproduksjon øke. Tidevannskraft kan levere grunnlaststrøm til nettet på faste tider av døgnet, noe som reduserer behovet for dyre og forurensende reservekraftverk.

Selv om veien mot kommersiell utbredelse er lang, representerer tidevannskraft en betydelig og uutnyttet ressurs. Med videre teknologisk utvikling og kostnadsreduksjoner kan energien fra havet bli en sentral brikke i Norges og verdens fremtidige, fornybare energimiks.