Dette innholdet inneholder annonse- eller affiliate-lenker. Hvis du klikker og fullfører et kjøp, kan vi motta en provisjon. Prisen din påvirkes ikke. Vær oppmerksom på at vi ikke lister opp alle leverandører på markedet.
Detaljer »
| Dagens spotpris (snitt) | 59 øre/kWh |
| Påslag | 0 øre/kWh |
| El-sertifikat | 0 øre/kWh |
| Månedlig fastbeløp | 79 kr |
| Beregning (1600 kWh × 59 øre + 79 kr) | 1 023 kr |
| Beregnet strømutgift for februar | 1 023 kr |
Detaljer »
| Dagens spotpris (snitt) | 59 øre/kWh |
| Påslag | 2,95 øre/kWh |
| El-sertifikat | 0,01 øre/kWh |
| Månedlig fastbeløp | 49 kr |
| Beregning (1600 kWh × 62 øre + 49 kr) | 1 041 kr |
| Beregnet strømutgift for februar | 1 041 kr |
Detaljer »
| Avtaletype | Timespot |
| Prisgaranti | 1 måned |
| Fakturering | Etterskudd |
| Bindingstid | Ingen bindingstid |
| Strømpris NordPool (snitt forrige mnd) | 65,14 øre/kWh |
| Påslag | 1,50 øre/kWh |
| Total (spot + påslag) | 66,64 øre/kWh |
| Fast gebyr | 31,25 kr/mnd |
| Beregning (1333 kWh × 66,64 øre + 31,25 kr) | 919,78 kr |
du kan sjekke avtaler på forbrukerrådets strømportal strømpris.no
Solceller og solenergi: Produser din egen strøm
Solceller og solenergi gir deg muligheten til å produsere din egen strøm og redusere strømregningen. Ved å installere et solcellepanel på taket, kan du utnytte solens energi til å dekke deler av boligens strømforbruk. Dette gjør deg mindre avhengig av svingende strømpriser på kraftbørsen og gir økt forutsigbarhet i en tid med høye energikostnader.
Investeringen i solceller har blitt mer tilgjengelig for norske huseiere, blant annet gjennom støtteordninger. Anlegget produserer strøm selv på overskyede dager, og den lange, lyse sommeren i Norge gir svært gode produksjonsforhold. Overskuddsstrøm kan selges tilbake til strømnettet, noe som gir en ekstra inntekt.
Hvordan fungerer solceller?
Solceller, også kjent som fotovoltaiske (PV) celler, omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Hver celle består av silisium, et halvledermateriale. Når sollys treffer cellen, skapes det en elektrisk spenning mellom forsiden og baksiden av cellen. Dette kalles den fotovoltaiske effekten.
Strømmen som produseres er likestrøm (DC). For at strømmen skal kunne brukes i stikkontaktene hjemme, må den omdannes til vekselstrøm (AC). Dette gjøres av en enhet som kalles en vekselretter (inverter). Vekselretteren er koblet mellom solcellepanelene og boligens sikringsskap.
Når anlegget produserer mer strøm enn husstanden bruker, sendes overskuddet automatisk ut på det lokale strømnettet. På tidspunkter der anlegget ikke produserer nok, for eksempel om natten, kjøper du strøm fra nettet som normalt. En smart strømmåler (AMS) holder oversikt over både kjøp og salg.
Typer solcellepaneler
Det finnes hovedsakelig tre typer solcellepaneler på markedet, hver med sine egenskaper knyttet til effektivitet, utseende og pris. Valget avhenger av budsjett, tilgjengelig takareal og estetiske preferanser.
Monokrystallinske paneler
Monokrystallinske paneler er laget av én enkelt silisiumkrystall, noe som gir dem en jevn, sort farge. De er kjent for å ha den høyeste effektiviteten, vanligvis mellom 18 % og 23 %. Dette betyr at de produserer mer strøm per kvadratmeter enn andre typer.
På grunn av den høye effektiviteten er de et godt valg for boliger med begrenset takplass. De er også den dyreste paneltypen, men den høyere produksjonen kan forsvare den økte investeringskostnaden over tid.
Polykrystallinske paneler
Polykrystallinske paneler lages ved å smelte sammen flere silisiumkrystaller. Dette gir dem et blåskimrende og mer ujevnt utseende. Produksjonsprosessen er enklere og billigere, noe som gjør disse panelene rimeligere enn monokrystallinske.
Effektiviteten er noe lavere, typisk mellom 15 % og 19 %. Du trenger derfor et større areal for å oppnå samme totale strømproduksjon som med monokrystallinske paneler. De er et godt budsjettalternativ hvis du har god plass på taket.
Tynnfilmpaneler
Tynnfilmpaneler lages ved å legge ett eller flere tynne lag med fotovoltaisk materiale på et substrat. De er lette, fleksible og billigere å produsere. Effektiviteten er imidlertid betydelig lavere, ofte under 15 %.
Denne typen panel er mindre vanlig på private boliger i Norge, men brukes gjerne på større kommersielle bygg eller på overflater som ikke tåler vekten av tradisjonelle paneler. De er også mindre påvirket av høye temperaturer og skygge.
Kostnad og investering
Prisen for et komplett solcelleanlegg på en enebolig i Norge varierer vanligvis fra 100 000 til 250 000 kroner, avhengig av anleggets størrelse, paneltype og installasjonsforhold. Enova gir økonomisk støtte til privatpersoner som investerer i solenergi.
Støtten fra Enova beregnes ut fra installert effekt. Per i dag kan du få 7 500 kroner i grunnstøtte, pluss 2 000 kroner per kWp installert effekt, opp til en maksgrense. Dette reduserer den totale investeringskostnaden betydelig og forkorter nedbetalingstiden.
Lønnsomhet og nedbetalingstid
Nedbetalingstiden for et solcelleanlegg avhenger av flere faktorer: total investeringskostnad, strømprisen, hvor mye av den egenproduserte strømmen du bruker selv, og hvor mye du selger. Jo høyere strømprisen er, desto raskere blir anlegget lønnsomt.
Egenforbruk er den mest lønnsomme bruken av solstrømmen, da du sparer både selve strømprisen, nettleie og avgifter. Overskuddsstrømmen du selger, verdsettes vanligvis etter spotpris, som er lavere enn prisen du betaler for strøm du kjøper. Nedbetalingstiden ligger ofte mellom 8 og 15 år.
| Parameter | Verdi |
|---|---|
| Investering (etter Enova-støtte) | 120 000 kr |
| Årlig produksjon | 8 000 kWh |
| Egenforbruk (40 %) | 3 200 kWh |
| Salg av overskudd (60 %) | 4 800 kWh |
| Gj.snittlig strømpris (kjøp) | 1,50 kr/kWh |
| Gj.snittlig spotpris (salg) | 0,80 kr/kWh |
| Årlig besparelse (egenforbruk) | 4 800 kr |
| Årlig inntekt (salg) | 3 840 kr |
| Total årlig verdi | 8 640 kr |
| Estimert nedbetalingstid | ~14 år |

Plusskundeordningen: Selg strøm du ikke bruker
Når du produserer din egen strøm, blir du en «plusskunde». Dette betyr at du har en avtale med ditt strømselskap om å selge overskuddsstrømmen din tilbake til nettet. De fleste strømleverandører tilbyr slike avtaler, men vilkårene kan variere.
Prisen du får for strømmen du selger, er vanligvis lik spotprisen time for time. Noen selskaper tar et lite administrasjonsgebyr eller et lite fratrekk fra spotprisen. Det kan derfor lønne seg å undersøke vilkårene hos ulike selskaper før du bestemmer deg, og eventuelt bytte strømleverandør for å få den beste avtalen for din produksjon.
Solenergi i det norske klimaet
En vanlig misforståelse er at Norge har for lite sol for at solceller skal være effektivt. Solceller produserer strøm fra lys, ikke varme. Faktisk fungerer panelene mer effektivt i kjøligere temperaturer. De lange, lyse sommerdagene i Norge gir utmerket produksjon.
Vinteren byr på utfordringer med færre soltimer og snø som kan dekke panelene. Likevel vil anlegget produsere noe strøm på klare vinterdager. Snøen kan også ha en reflekterende effekt (albedo) som kan øke produksjonen noe når panelene er snøfrie. Den totale årsproduksjonen er likevel god nok til å gjøre investeringen lønnsom over tid.
Solceller, strømstøtte og nettleie
Som eier av et solcelleanlegg er det viktig å forstå hvordan det påvirker forholdet ditt til strømstøtte og nettleie. Du er fortsatt koblet til strømnettet og må forholde deg til disse ordningene.
Strømstøtte
Du får ikke strømstøtte for strømmen du produserer og bruker selv. Ordningen er laget for å kompensere for høye priser på strøm kjøpt fra nettet. I de timene du kjøper strøm, og prisen er over terskelverdien, mottar du strømstøtte for strømmen du kjøper, på lik linje med alle andre.
Nettleie
Du må fortsatt betale nettleie til ditt lokale nettselskap. Nettleien dekker kostnadene ved drift og vedlikehold av strømnettet du er tilknyttet. Selv om du produserer mye strøm selv, er du avhengig av nettet for å få strøm om natten og for å selge overskuddet ditt.
Vedlikehold og levetid for solcelleanlegg
Et solcelleanlegg krever minimalt med vedlikehold. Panelene er selvrensende i stor grad takket være regn. I perioder med lite nedbør og mye pollen eller støv, kan en enkel rengjøring med vann og en myk børste være fordelaktig for å opprettholde maksimal effektivitet.
Levetiden på solcellepaneler er lang. De fleste produsenter tilbyr en effektgaranti på 80–90 % etter 25 år. Selve anlegget kan fint produsere strøm i 30 år eller mer. Vekselretteren har en kortere forventet levetid, vanligvis 10–15 år, og må påregnes å byttes ut i løpet av anleggets levetid.
Solenergi som en del av Norges energimiks
Norge har en kraftproduksjon som er dominert av vannkraft. Solenergi er et godt supplement til norsk vannkraft, fordi produksjonsprofilene utfyller hverandre. Solceller produserer mest om sommeren, når det ofte er mindre tilsig til vannmagasinene.
Vannkraften kan på sin side produsere stabilt gjennom vinteren, når solproduksjonen er på sitt laveste. Ved å bygge ut mer solkraft kan Norge spare på vannet i magasinene om sommeren og dermed sikre en mer robust energiforsyning gjennom hele året. Desentralisert solproduksjon bidrar også til å avlaste det sentrale strømnettet.
Tips
Når du blir plusskunde, sjekk hvilken pris strømleverandøren tilbyr for overskuddsstrømmen din. Noen tilbyr ren spotpris, mens andre kan ha et lite fradrag i prisen. Dette påvirker den totale lønnsomheten til anlegget ditt.