Dette innholdet inneholder annonse- eller affiliate-lenker. Hvis du klikker og fullfører et kjøp, kan vi motta en provisjon. Prisen din påvirkes ikke. Vær oppmerksom på at vi ikke lister opp alle leverandører på markedet.
Detaljer »
| Dagens spotpris (snitt) | 59 øre/kWh |
| Påslag | 0 øre/kWh |
| El-sertifikat | 0 øre/kWh |
| Månedlig fastbeløp | 79 kr |
| Beregning (1600 kWh × 59 øre + 79 kr) | 1 023 kr |
| Beregnet strømutgift for februar | 1 023 kr |
Detaljer »
| Dagens spotpris (snitt) | 59 øre/kWh |
| Påslag | 2,95 øre/kWh |
| El-sertifikat | 0,01 øre/kWh |
| Månedlig fastbeløp | 49 kr |
| Beregning (1600 kWh × 62 øre + 49 kr) | 1 041 kr |
| Beregnet strømutgift for februar | 1 041 kr |
Detaljer »
| Avtaletype | Timespot |
| Prisgaranti | 1 måned |
| Fakturering | Etterskudd |
| Bindingstid | Ingen bindingstid |
| Strømpris NordPool (snitt forrige mnd) | 65,14 øre/kWh |
| Påslag | 1,50 øre/kWh |
| Total (spot + påslag) | 66,64 øre/kWh |
| Fast gebyr | 31,25 kr/mnd |
| Beregning (1333 kWh × 66,64 øre + 31,25 kr) | 919,78 kr |
du kan sjekke avtaler på forbrukerrådets strømportal strømpris.no
Prisområder for strøm i Norge: En komplett guide
Prisområder for strøm i Norge er geografiske soner som bestemmer den lokale strømprisen du betaler. Systemet er avgjørende for å forstå hvorfor spotpris på strøm varierer betydelig mellom landsdelene. Norge er delt inn i fem slike prisområder, fra NO1 i øst til NO4 i nord, som hver har sin egen pris basert på lokal produksjon, forbruk og overføringskapasitet i strømnettet.
Disse sonene, også kalt budområder, ble etablert for å håndtere fysiske begrensninger i strømnettet. Fordi det ikke er mulig å overføre ubegrensede mengder strøm mellom ulike deler av landet, oppstår det såkalte flaskehalser. Prisområdene reflekterer disse flaskehalsene og sikrer balanse mellom tilbud og etterspørsel i hver region.
Hva er prisområder og hvorfor har vi dem?
Et prisområde er en geografisk sone der alle strømkunder og produsenter forholder seg til den samme spotprisen. Prisen settes på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, time for time, basert på tilbud og etterspørsel innenfor området.
Hovedårsaken til at Norge er delt inn i prisområder, er begrensninger i overføringskapasiteten i sentralnettet. Strømnettet kan sammenlignes med et veinett. Hvis det produseres mye billig strøm på Vestlandet (NO5), men det er stor etterspørsel i Oslo (NO1), må strømmen transporteres dit. Hvis «veiene» (kraftlinjene) mellom disse områdene er for smale til å frakte all strømmen som trengs, oppstår det en flaskehals. Resultatet er et kraftoverskudd og lavere pris i vest, og et kraftunderskudd og høyere pris i øst.
Uten prisområder ville man risikert en fysisk overbelastning av strømnettet. Systemet sørger for at prissignalene bidrar til å balansere nettet. Høye priser i et område signaliserer et behov for mer produksjon eller redusert forbruk, mens lave priser signaliserer et overskudd.
Norges fem prisområder
Norge er delt inn i fem prisområder, som hver har unike egenskaper knyttet til produksjon, forbruk og tilknytning til utlandet. Hvor du bor, avgjør hvilket prisområde du tilhører og dermed hvilken spotpris du betaler.
NO1: Øst-Norge
Prisområde NO1 dekker Østlandet, inkludert fylkene Oslo, Viken og Innlandet. Dette er Norges mest folkerike område, med høy befolkningstetthet og et stort antall industribedrifter. Forbruket av strøm er derfor betydelig høyere enn den lokale produksjonen.
Området er avhengig av å importere strøm fra andre prisområder i Norge, spesielt fra Vest-Norge (NO5) og Midt-Norge (NO3), samt fra Sverige. Denne avhengigheten av import gjør at strømprisene i NO1 ofte er blant de høyeste i landet, spesielt i perioder med lite nedbør og høy etterspørsel.
NO2: Sør-Norge
Prisområde NO2 omfatter Sørlandet, det vil si Agder og deler av Vestfold og Telemark og Rogaland. Denne regionen har stor produksjon av regulerbar vannkraft, men er samtidig Norges viktigste knutepunkt for krafthandel med Europa.
Fra Sørlandet går det store utenlandskabler til Danmark (Skagerrak-kablene), Nederland (NorNed) og Tyskland (NordLink). Dette betyr at strømprisen i NO2 i stor grad påvirkes av prisene på det europeiske kontinentet. Når prisene i Europa er høye, eksporteres mye kraft, noe som driver opp prisen også i Sør-Norge. Dette har ført til at NO2 ofte har hatt de høyeste strømprisene i Norge de siste årene.
NO3: Midt-Norge
Prisområde NO3 dekker Midt-Norge, som inkluderer Trøndelag og Møre og Romsdal. Regionen har en god balanse mellom kraftproduksjon og forbruk. Produksjonen består av en blanding av vannkraft og en betydelig andel vindkraft.
Prisnivået i NO3 ligger ofte et sted mellom de dyre sørlige områdene og det billige nordlige området. Området har overføringskapasitet både sørover mot NO1 og nordover mot NO4, samt til Sverige. Prisene påvirkes derfor av situasjonen i naboområdene, men er generelt mer stabile enn i sør.
NO4: Nord-Norge
Prisområde NO4 omfatter hele Nord-Norge, fra Nordland til Troms og Finnmark. Denne regionen kjennetegnes av et stort kraftoverskudd, primært fra vannkraft. Samtidig er befolkningstettheten lav og industrielt forbruk begrenset, noe som gir lav etterspørsel.
Den viktigste faktoren for NO4 er den begrensede overføringskapasiteten sørover til Midt-Norge (NO3). Denne flaskehalsen gjør det vanskelig å eksportere det store kraftoverskuddet. Resultatet er at Nord-Norge nesten alltid har de laveste strømprisene i Norge, og ofte blant de laveste i hele Europa. Prisforskjellene mot sør kan være ekstreme, spesielt om vinteren.
NO5: Vest-Norge
Prisområde NO5 dekker store deler av Vestlandet, inkludert mesteparten av fylket Vestland. Dette området er selve hjertet av norsk vannkraftproduksjon og omtales ofte som «Norges batteri» på grunn av sine store og regulerbare vannmagasiner.
Regionen har et enormt kraftoverskudd. Strømmen eksporteres til Østlandet (NO1) og via utenlandskabelen North Sea Link til Storbritannia. Prisene i NO5 er vanligvis lavere enn i NO1 og NO2, men høyere enn i NO4. Prisnivået avhenger sterkt av fyllingsgraden i vannmagasinene og etterspørselen fra både Østlandet og Storbritannia.
| Prisområde | Geografisk område | Kjennetegn |
|---|---|---|
| NO1 | Øst-Norge (Oslo, Viken, Innlandet) | Høyt forbruk, importavhengig, ofte høye priser. |
| NO2 | Sør-Norge (Agder, deler av Telemark/Vestfold) | Stor vannkraftproduksjon, sterk påvirkning fra europeiske priser via utenlandskabler. |
| NO3 | Midt-Norge (Trøndelag, Møre og Romsdal) | Balanse mellom produksjon og forbruk, mye vindkraft. |
| NO4 | Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) | Stort kraftoverskudd, lavt forbruk, isolert nett, gjennomgående lave priser. |
| NO5 | Vest-Norge (Vestland) | Massiv vannkraftproduksjon, stort kraftoverskudd, eksport til UK. |
Hvordan påvirker prisområdet din strømregning?
Din geografiske tilhørighet har en direkte og betydelig innvirkning på strømregningen din. Prisen du betaler for selve strømmen (spotprisen) er prisen som gjelder for ditt prisområde. Dette er grunnen til at en husholdning i Tromsø (NO4) kan ha en vesentlig lavere strømregning enn en identisk husholdning i Kristiansand (NO2), selv om de bruker like mye strøm og har samme type strømavtale.
I tillegg til selve strømprisen, påvirker prisområdet også beregningen av strømstøtte. Staten dekker en andel av strømprisen som overstiger en fastsatt terskelverdi. Denne beregningen er basert på den gjennomsnittlige månedlige spotprisen i ditt prisområde. I perioder med store prisforskjeller vil derfor også strømstøtten variere betydelig mellom landsdelene.
Det er viktig å skille mellom strømpris og nettleie. Nettleien er betaling til ditt lokale nettselskap for transport av strømmen hjem til deg. Denne kostnaden er uavhengig av spotprisen i prisområdet, men varierer også geografisk basert på nettselskapets kostnader.
Tips:
Sjekk hvilket prisområde du tilhører på nettselskapets nettsider eller på strømregningen din. Dette hjelper deg å forstå hvorfor dagens strømpris er som den er der du bor, og gir deg bedre grunnlag for å vurdere strømsparetiltak.
Hva bestemmer prisforskjellene?
Flere faktorer samspiller og skaper de dynamiske prisforskjellene mellom de norske prisområdene. De viktigste driverne er produksjonsforhold, overføringskapasitet og koblingen til internasjonale markeder.
Vær og produksjonsforhold
Norges kraftproduksjon er dominert av vannkraft. Mengden nedbør og snøsmelting bestemmer fyllingsgraden i vannmagasinene, som er avgjørende for tilbudet av strøm. Tørre perioder fører til lavere produksjon og høyere priser, spesielt i Sør-Norge (NO1, NO2, NO5). I Midt-Norge (NO3) spiller også vindforhold en viktig rolle for produksjonen fra vindkraftverk.
Temperaturen påvirker etterspørselen. Kalde vintre øker behovet for elektrisk oppvarming og driver prisene opp i alle regioner, men effekten blir størst i områder med underskudd på kraft, som NO1.

Flaskehalser i strømnettet
Som nevnt er flaskehalser, altså begrensninger i overføringskapasiteten mellom prisområdene, den direkte årsaken til prisforskjellene. Statnett jobber kontinuerlig med å vedlikeholde og oppgradere sentralnettet for å redusere disse flaskehalsene, men utbygging av nye kraftlinjer er kostbart, tidkrevende og ofte kontroversielt.
Den mest markante flaskehalsen i Norge er mellom Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4). Denne begrensningen er hovedgrunnen til at Nord-Norge er «fanget» med sitt store kraftoverskudd og dermed har svært lave priser sammenlignet med resten av landet.
Utenlandskabler og det europeiske markedet
Norge er tett integrert i det europeiske kraftmarkedet gjennom en rekke utenlandskabler. Disse kablene gjør det mulig å importere strøm når den er billig i utlandet og eksportere når den er dyr. Dette bidrar til forsyningssikkerheten, men knytter også norske strømpriser, spesielt i sør, til prisnivået i land som Tyskland, Nederland og Storbritannia.
Prisene i Europa påvirkes av faktorer som prisen på gass og CO2-kvoter. Når gassprisene er høye, blir gasskraftverkene i Europa dyre å drifte, noe som smitter over på strømprisene i Sør-Norge (NO2) via utenlandskablene. Dette forklarer hvorfor prisene i sør kan være høye selv når norske vannmagasiner er relativt fulle.