Strømavtaler

Forstå strømavtaler for å kutte kostnader

Valg av riktig strømavtale er avgjørende for å kontrollere strømutgiftene dine. De vanligste avtaletypene i Norge er spotpris, fastpris og variabel pris. Hvilken avtale som passer best for deg, avhenger av din risikovilje og behov for forutsigbarhet i budsjettet.

En strømavtale er en kontrakt mellom deg som kunde og en strømleverandør. Avtalen regulerer prisen du betaler for selve strømmen du bruker, målt i kilowattimer (kWh). Det er viktig å skille mellom strømprisen og nettleie, som er en separat avgift du betaler til ditt lokale nettselskap for transport av strømmen.

Hovedtyper av strømavtaler

Markedet for strømavtaler kan virke komplisert, men de fleste tilbud faller inn under noen få hovedkategorier. Å forstå forskjellene er første steg mot å velge den billigste og beste avtalen for din husholdning.

Spotprisavtaler

En spotprisavtale betyr at prisen du betaler for strømmen følger markedsprisen time for time fra den nordiske kraftbørsen, Nord Pool. Dette er den mest transparente avtaletypen, da prisen er direkte knyttet til tilbud og etterspørsel i markedet.

Over tid har spotpris vist seg å være den rimeligste avtaletypen for de fleste. Ulempen er at prisen svinger mye. Du kan oppleve svært lave priser om sommeren og høye pristopper om vinteren når forbruket er størst. Din totale pris vil være spotprisen pluss et påslag og/eller et fast månedsbeløp til strømleverandøren.

Noen leverandører tilbyr også avtaler basert på månedlig gjennomsnittlig spotpris, mens andre bruker en vektet modell basert på når på døgnet kundene deres bruker mest strøm. Timespot, hvor du betaler den faktiske timeprisen, blir stadig vanligere med innføringen av smarte strømmålere (AMS).

Fastprisavtaler

Med en fastprisavtale låser du strømprisen per kWh for en avtalt periode, for eksempel ett, tre eller fem år. Dette gir full forutsigbarhet over strømkostnadene dine, uavhengig av hvordan markedsprisen svinger. Du vet nøyaktig hva du skal betale for hver kilowattime du bruker.

Denne forutsigbarheten kommer imidlertid med en kostnad. Fastprisavtaler er som regel dyrere over tid enn spotprisavtaler. Strømleverandøren legger inn en risikomargin for å sikre seg mot fremtidige prisøkninger. Du går også glipp av perioder med svært lav strømpris.

Fastprisavtaler har alltid en bindingstid. Hvis du bryter avtalen før bindingstiden er over, må du normalt betale et bruddgebyr. Denne avtaletypen passer best for deg som har et stramt budsjett og prioriterer stabilitet over lavest mulig pris over tid.

Variable prisavtaler

Variabel pris er en mellomting mellom spotpris og fastpris. Prisen settes av strømleverandøren og er basert på utviklingen i kraftmarkedet, men den endres ikke like hyppig som spotprisen. Vanligvis justeres prisen med noen ukers eller måneders mellomrom.

Leverandøren er pliktig til å varsle deg om prisendringer 14 dager i forveien. Dette gir en viss forutsigbarhet, men avtaletypen er mindre transparent enn spotpris. Historisk sett har variabel pris vært dyrere enn spotpris. Denne avtaletypen er mindre vanlig i dag, og mange leverandører har faset den ut.

Innkjøpsprisavtaler

Begrepet «innkjøpspris» brukes ofte om hverandre med spotpris, men det er viktig å være oppmerksom på detaljene. En ren spotprisavtale baserer seg på den offentlige prisen fra Nord Pool. Enkelte innkjøpsprisavtaler kan derimot inkludere andre kostnadselementer som leverandøren har.

Dette kan for eksempel være kostnader for lovpålagte elsertifikater eller andre handels- og administrasjonskostnader. Les avtalevilkårene nøye for å se nøyaktig hva «innkjøpspris» innebærer hos den enkelte leverandør. Forbrukerrådet anbefaler rene spotprisavtaler for best mulig transparens.

Slik sammenligner du strømavtaler

For å finne den beste avtalen, må du se på mer enn bare prisen per kWh. Totalprisen består av flere elementer, og det er summen av disse som avgjør hva du faktisk betaler.

Påslag og månedsgebyr

De fleste spotprisavtaler har et påslag i øre/kWh og/eller et fast månedsgebyr. Påslaget er leverandørens fortjeneste og dekker kostnader som elsertifikater og administrasjon. Månedsgebyret er en fast sum du betaler hver måned, uavhengig av forbruk.

En avtale med lavt påslag kan ha et høyt månedsgebyr, og motsatt. Har du et lavt strømforbruk, kan et høyt månedsgebyr utgjøre en stor del av regningen. Har du høyt forbruk, vil et lavt påslag være viktigere. Regn alltid på totalprisen basert på ditt forventede forbruk.

Bindingstid og kampanjetilbud

Vær obs på kampanjetilbud som virker for gode til å være sanne. Noen leverandører tilbyr negativt påslag eller gratis strøm i en kort periode, men flytter deg deretter over på en dyrere avtale. Sjekk alltid hva som skjer etter at kampanjeperioden er over.

Fastprisavtaler har alltid bindingstid. Noen spotprisavtaler kan også ha bindingstid, spesielt hvis de kommer med en velkomstgave eller et spesielt godt tilbud. Sjekk vilkårene for bruddgebyr før du signerer en avtale med binding.

Avtaletype	Prismodell	Fordeler	Ulemper
Spotpris	Følger markedsprisen time for time	Historisk sett billigst over tid, transparent	Uforutsigbar, kan gi høye pristopper
Fastpris	Låst pris per kWh i en gitt periode	Full forutsigbarhet, trygghet mot prisøkninger	Ofte dyrere over tid, bindingstid, bruddgebyr
Variabel pris	Pris settes av leverandør, justeres periodevis	Mer stabil enn spotpris, varsel om prisendring	Lite transparent, ofte dyrere enn spotpris

Tips: Sjekk strømleverandørens omdømme

Før du velger en ny strømleverandør, er det lurt å undersøke selskapets omdømme. Sjekk kundeomtaler og se om selskapet ofte er på klagetoppen hos Forbrukerrådet. En billig avtale er lite verdt hvis den kommer med dårlig kundeservice og uoversiktlige vilkår.

Bytte av strømavtale

Det er gratis og enkelt å bytte strømleverandør i Norge. Du har ingen nedetid på strømmen, og den nye leverandøren din ordner alt det praktiske med å si opp den gamle avtalen for deg.

Prosessen er enkel:

1. Sammenlign avtaler fra ulike leverandører.
2. Velg den avtalen som passer deg best og bestill på leverandørens nettside.
3. Den nye leverandøren registrerer byttet i Elhub, den sentrale databasen for strømmarkedet, og informerer din gamle leverandør.

Hele prosessen tar vanligvis rundt 1-3 uker. Du vil motta en sluttfaktura fra din gamle leverandør og deretter begynne å få regninger fra den nye.

Strømavtale og flytting

Når du skal flytte, må du huske å ordne med strømmen for både din gamle og nye bolig. Du må si opp nettleien på den gamle adressen og bestille nettleie på den nye. Dette gjør du ved å kontakte nettselskapet som eier strømnettet i de respektive områdene.

Du må også informere strømleverandøren din om flyttingen. De fleste leverandører, som for eksempel Fjordkraft, lar deg enkelt ta med deg strømavtalen til den nye adressen. Alternativt kan flytting være en god anledning til å sammenligne markedet og bytte til en bedre avtale.

Forstå elementene på strømregningen

Strømregningen kan virke forvirrende. Den består vanligvis av to hoveddeler: kostnaden for strømforbruket og kostnaden for nettleie. Ofte får du en samlet faktura (gjennomfakturering), men dette er fortsatt to separate tjenester.

Strømdelen av fakturaen viser ditt forbruk i kWh multiplisert med prisen fra din strømavtale, pluss eventuelle påslag og faste gebyrer. Nettleiedelen dekker drift og vedlikehold av strømnettet og består av et fastledd og et energiledd. I tillegg kommer offentlige avgifter som forbruksavgift og merverdiavgift.

Siden september 2022 har staten hatt en ordning for strømstøtte. Denne beregnes time for time og trekkes automatisk fra nettleien på fakturaen din. Støtten slår inn når den gjennomsnittlige spotprisen i ditt prisområde overstiger en fastsatt terskel.